SE UT AV VINDUET MENNESKER! DET ER SOL!

Hallo, kjære søte fantastiske lesere!

Takk for gode råd på gårsdagens innlegg, jeg har roet meg veldig ned i dag. Jeg har veldig lyst til å leie en leilighet i København i en eller to mnd, så om noen vet om noen som har en leilighet eller et rom de leier ut i sommer/sensommerperioden så si i fra, jeg er superinteressert og jeg bråker usedvanelig lite!

Nå har jeg sitti i tre timer og grini fordi jeg vet søren meg ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt. Jeg har aldri vært i noe særlig fjortissalder hvor jeg har irritert mamma og pappa for harde livet, men jeg tror de blir irritert nå. Stakkar, så lite kult det må være å ha en datter det aldri kommer til å bli noe av. Er en grunn til at jeg ikke skal ha barn!

Hei. Jeg heter Karoline Unnerud, jeg er 18 år og har ikke peiling på hva jeg skal gjøre etter videregående. I april går søkefristen for skoler ut og jeg kommer ikke til å ha søkt. Jeg vil ikke gå på skole, jeg vil ikke jobbe, jeg vil ikke bo hjemme. Jeg vet kun hva jeg ikke vil, ikke hva jeg vil. Jeg hater å gå på skolen hver dag og høre om at folk har søkt på skoler og at de spør meg hva jeg skal. Jeg hater å snakke om skoler og jeg hater å snakke om fremtiden. For noen dager siden spurte ei dame meg hvor jeg så meg selv om ti år, og vet du hva jeg ser? Ingen verdens ting. Jeg har ingen planer, jeg er bare livredd og vil egentlig ikke tenke på det, men siden det er det eneste som skjer rundt meg er det så klart det eneste jeg tenker på.

Føkk. Jeg trenger ferie. Jeg trenger skoleslutt. Jeg trenger 92 skuldere å gråte på og jeg trenger 4 tonn sovetabletter.

Hjelp.

Jeg har bestemt meg for en ting; Jeg skal begynne å like hverdagene. Jeg har klart det sånn ca til nå. På mandag drakk jeg vin med min kjære Elon, vi bare satt og snakket og spiste deilig mat og delte en god flaske hvitvin, dette var en utrolig fin slutt på den første dagen i uka, nemmelig mandag. Denne forferdelige dagen som spiser deg opp innvendig og som man helst vil glemme. Tirsdager er jeg heller ikke serlig glad i, da har man kommet en bit inn i uka, men det er alikevel utrolig lenge igjen, så denne dagen tok jeg likesågodt og kjøpte en flaske rødvin og ba min Astrid over på middag. Vi bare snakket og drakk herlig vin og gjorde som man pleier en fredagskveld. Men det var ikke fredag. Så ble det onsdag, jeg fikk besøk av noen fine mennesker og vi spiste kake og så film. I dag er det torsdag, jeg har hatt en kald dag, men det er fint uansett fordi Elin bor med meg. Vi har spist frukt og sett på en inmari fin film også har vi grått litt. Det har vært hverdag for meg denne uken. Så det har vært en fin uke. I morgen er det fest, og det er det på lørdag også. Jeg er helt klar og gleder meg som bare det.

Hva er hverdag for deg?

Vet du hva? Jeg hater å gå ikke vite hva jeg vil med livet mitt. Om sånn ca 4 mnd så blir jeg kastet ut i noe jeg ikke har peiling på hva er: verden. Hva skal jeg gjøre der? Det er trehundreogåttitusenganger vanskelig å få jobb, det er enda vanskeligere enn det å få seg leilighet og jeg vil jo ikke en gang være her i Norge. Jeg har bestemt meg for å bo ett år i Oslo, men nå begynner jeg å tvile på den ideen også. Det jeg har ALLER mest lyst til er å være hvertfall ett år i Danmark, jeg vet bare ikke helt hva jeg skal der. Jeg vil jo ikke gå på skole, og jeg kan jo ikke jobbe der, for jeg skjønner ikke hva de sier, og de skjønner ikke hva jeg sier.

Dette er min drømmedag:
Jeg våkner opp uthvilt klokken elleve og hopper i dusjen, setter på meg en herlig ny kjole jeg har kjøpt dagen før og spiser en nydelig frokost i sofaen min samtidig som jeg leser en dansk avis. Ja, jeg sitter i en litt stor leilighet i København. En melding tikker inn på mobilen min og det er fra en av de fine (dere vet hvem dere er) hvor det står: Hva sies til lunch på “Enellerannenfinkaféhvordeharnydeliginteriørogdeiliglatteogmuffinsipastellfarger” og jeg skriver “ja” og noe fryktelig stygt og upassende å skrive her tilbake. Etter å ha drukket opp min morgenkaffe så kan jeg kanskje lese videre i boka mi eller skrive videre i min bok. Deretter har det blitt lunchtid og jeg tar på meg noen inmari fine sko som gjør at jeg brekker meg litt hver gang jeg ser dem fordi de er så fine, går ut, låser leiligheten min med en nøkkel som sitter på Lisbeth Dahlnøkkelringen min og hopper bort til min sykkel med kurv. Det er 16-17 grader ute og jeg sykler til sentrum på min fine sykkel. Der møter jeg alle de fine og vi spiser noe søtt og deilig. Deretter stikker vi i noen bruktsjapper og finner noe vi ikke trenger, men vi kjøper det fordet. Det blir kveld og vi kan enten gå ut og ta en drik eller ti eller stikke hjem til meg og drikke vin og se på film. Denne gangen drar vi hjem til meg og ser på film, ligger i min alt for store seng alle sammen og småsnakker til klokken blir 3. Da kommer en med utsagnet: Kanskje vi skal ta turen hjem? Men jeg sier: Nei! Derre må bli her og sove. Fordi i morgen kan vi gjøre det samme igjen. Også sovner vi og sover dritvondt fordi det er dårlig plass. Men det gjør ikke noe, fordi vi har ikke noe spesielt for oss neste dag heller.

Er du med Siri?

Onsdag den 18. februar satt jeg meg stille og fredlig på toget fra Mysen til Astrid, toget var som vanlig nesten tomt på denne tiden og med utrolig vonde ben etter å ha gått i vintersko på stengulv tok jeg de av meg og tok meg friheten til å okkupere en fireseter siden det var hundre andre sånne ledige. En mann og en dame kommer på toget og de går forbi meg, kvinnen sier til mannen:
- Å, kjære deg, du må sitte på en dobbeltseter, hvis ikke får du vondt i bena!
Da er jeg på vei til å resie meg opp og gi fra meg plassen, skulle jo ikke mer enn 9 minutter bort og har ingenting i mot å gi fra meg plassen selv om det var en helt lik plass minst ti meter bort. Men i det jeg er på vei til å gå fortsetter damen:
- Jeg så det var ei feit kjerring som okkuperte fire seter, så ut som om hun trodde hun eide verden, feit og sthøgg var ho.
Jeg blir sjokkert og blir sittende på plassen min av uvisse grunner, jeg vet ikke, alt gikk veldig fort. Plutselig kommer damen bort til meg og S K R I K E R:
- Fy faen, du er så sthøgg og feit og du kler deg som en hore, du har ikke rett til å sitte der, kom deg bort.
- Det er ikke verre enn å si i fra så hadde jeg flyttet meg, sier jeg tålig irritert over de vakre ordene som blir slengt i ansiktet mitt.
- Kom deg bort, du er så feit, du tror du eier verden du! Ble kvalm da jeg kom på toget og så de feite låra dine! Kom deg bort.
- Herregud, er det mulig, ikke snakk sånn til meg!
- Hva sier du?
Og i neste sekund slår hun vesken hardt i ansiktet på meg, dette er snakk om en rødhåret kvinne i 30-40 åra. Det ble svart for meg og neseblodet rant. Jeg fikk ikke med meg hva jeg selv gjorde og ble bare sittende på plassen min. Hun gikk bort i noen sekunder og skrek flere stygge ting og kom kjapt tilbake med denne mannen, hun satt seg ovenfor meg og moste knærne sine mot mine. Så ropte hun:
- ÅÅÅÅH SÅ GOD PLASS!!! JEG TRENGER VIRKELIG FIRE SETER FORDI JEG ER SÅ FEIT OG STYGG!!
- Kjære vene, herrejesus! Er det mulig, jeg skal flytte meg! Gi meg to sekunder da!
Dama tar da og grafser på lårene mine og tar tak i strømpebuksa mi, hun prøver å rive den opp, jeg kommer meg opp på bena med en ekstrem hodepine og prøver å komme meg av gårde til neste vogn. Dama løper etter meg og sparker etter meg og slenger fantastiske komplimenter etter meg som at jeg bare bør gå å dø. Ti meter bortenfor setter jeg meg på en annen fire seter. Da vi kom frem til Askim tok jeg kontakt meg kondoktøren, sa i fra og løp av toget. Så begynte jeg å grine.

Jeg er herved ikke lenger så jævlig for menneskeheten, jeg er herved livredd for å ta tog, og jeg er redd for å gå i gatene alene i frykt for å møte på mennesker som henne.

Fy faen.

Denne bloggen har vært totalt død siden desember, og det beklager jeg. Jeg har vært tom for ord og hatt fire-fem tonn med ting å gjøre. Men nå kommer jeg tilbake, sterkere enn noen sinne!

Siden sist har jeg fulgt opp min forelskelse av polaroid, jeg fikk tak i tre filmer (til en pris av hele 700 kroner!) i København. Forelskelsen har altså utvidet seg til et herlig, langvarig forhold. Jeg har jobbet på Mørstad Konditori, hvor jeg selger kaker og kaffe og det du kan tenke det, stikk innom en tur! Jeg har også tatovert en dompap på leggen, fått en ekstrem iq-skille i håret og vært på flere hytteturer.

Jeg har brukt mye tid til å tenke på minner, det er fine ting. Jeg fikk et spørsmål hva mitt favoritt minne var, jeg har mange, og her er ett av dem:

Jeg var kjempedårlig og trist i 7-8 klasse, følte meg ikke bra og ville bare være hjemme. Pappa, min kjære pappa var på butikken min min mamma og kom på at han syns det hadde vært hyggelig å kjøpe noe til meg, for å bedre humøret mitt. Jeg har siden jeg var veldig liten elsket krokodiller, det godteriet altså, og viktigst: de svarte. Pappa bestemte seg for å sette seg på huk og plukke ut kjempemange svarte og legge de i en godtepose han kjøpte til meg, etter langt om lenge følte han at han hadde plukket nok. Han reiser seg opp og ser seg litt til siden, der var det nemmelig en godeboks med bare svarte krokodiller, men de så han ikke før han hadde plukket ut alle de svarte fra de oransje.
Det er noe av det hyggeligste noen har gjort for meg, og jeg digger å tenke på akkurat det.

Har noen gjort noe hyggelig for deg?

Jeg er så tom for meningsfulle ord for tiden. Jeg tenker mye på ting jeg aldri finner svar på. For noen måneder siden forelsket jeg meg i silkebånd, jeg vet ikke hvorfor, jeg bare gjorde det. Og jeg føler meg så bra når jeg kan holde, lukte og føle de fantastiske silkebåndene jeg har. Hvorfor blir alt så mye bedre med silkebånd? Det er hovedspørsmålet mitt. Jeg lurer også på hvorfor man må sove. Sove er bortkastet tid, men jeg liker det så godt. Det er så deilig å våkne av seg selv etter en god natts søvn. Men hadde det ikke vært herlig om vi heller kunne danset hele natten? Hvorfor må vi sove, når vi burde ha danset? Jeg hører ikke på annet enn Yann Tiersen, og har ikke hørt på annet siden bursdagen min. Han har fanget hjertet mitt og jeg vrir og vrenger meg uten. Også syns jeg snø er noe dritt fordi jeg blir våt på bena. Men jeg gleder meg til 2009. Kalendergaver er fint. Ubetydelige meldinger som tikker inn på telefonen er det beste jeg vet. Lukten av Astrid sin julesåpe på badet. Ullsokker i gummistøvlene. Shampoen min som lukter godteri gjør meg glad når jeg rister på hodet. Nydelige sko jeg bare vil se på. Følelsen man får etter å ha fjernet all sminken. Smil og komplimenter fra ukjente. Nam. Desember, jeg elsker deg selv om jeg er tom for ord.